Matvarehandling på Lille...

...gjøres med livet som innsats!

Har nettopp kommet tilbake fra den lokale matbutikken like borti veien. Tenkte jeg skulle være smart og hoppe elegant over shoppingsenteret som ligger nedi veien - men jeg er brått ikke sikker på hva som ville vært smartest nettopp idag. Idet jeg svinger inn til parkeringsplassen skjønner jeg at dette kommer til å ta tid... (Neida- det er ikke første gang jeg handlet til juledagene... *ler*) Det var smekkfullt av biler overalt. Sikkert flere av dere som har opplevd det nettopp idag. Igår for den sakens skyld, også. Det var ikke for ingenting jeg postet det forrige innlegget - det BØR leses...
Nå var vi så heldige at det sto en handlekurv på plassen ved siden av den vi fikk - så da hang vi oss på den. Og inne... pjuh... Der kjører man handlevogn med mord i blikket! Gjerne også mens man prater litt i mobiltelefonen, slik at man er garanter at det går skikkelig dårlig. Her er det om å gjøre å ramme noen i leggen.
Og køen for å pante flasker gikk helt forbi fruktdisken. Snuppa var litt skuffet - "mamma, det var ikke smaksprøver her idag..." Nei, snuppa mi - idag har nok gribbene tatt det som er å ta. Tenker jeg i mitt stille sinn. Og forsøker å opprettholde mitt gode humør. Det holder hardt. Helt til en eldre mann, med smekkfull handlevogn, sier et strålende HEI! til min lille og hun glad og hoppende fornøyd hilser tilbake. Da smelter mor. Det finnes faktisk mennesker som er glade, fornøyde og forventningsfulle... Det er da jeg bestemmer meg for å handle fire poser potetgull og en drøss med godteri. Og is. Og sjokolade. Og den unge gutten i kassa er blid - han smiler og ler! Det er jul og snuppa og jeg skal kose oss sammen! Hipp hurra!

Jeg tror faktisk den gamle mannen var nissen som ville løfte humøret mitt noen hakk, jeg... Takk nissen - jeg skal ikke glemme å tro på deg midt i den verste stria...