Twas the Night before Christmas

Twas the night before Christmas,

when all through the house

Not a creature was stirring,

not even a mouse.

The stockings were hung by the chimney with care,

In hopes that St Nicholas soon would be there.

The children were nestled all snug in their beds,

While visions of sugar-plums danced in their heads.

And mamma in her ‘kerchief, and I in my cap,

Had just settled our brains for a long winter’s nap.

When out on the lawn there arose such a clatter,

I sprang from the bed to see what was the matter.

Away to the window I flew like a flash,

Tore open the shutters and threw up the sash.

The moon on the breast of the new-fallen snow

Gave the lustre of mid-day to objects below.

When, what to my wondering eyes should appear,

But a miniature sleigh, and eight tinny reindeer.

With a little old driver, so lively and quick,

I knew in a moment it must be St Nick.

More rapid than eagles his coursers they came,

And he whistled, and shouted, and called them by name!

"Now Dasher! now, Dancer! now, Prancer and Vixen!

On, Comet! On, Cupid! on, on Donner and Blitzen!

To the top of the porch! to the top of the wall!

Now dash away! Dash away! Dash away all!"

As dry leaves that before the wild hurricane fly,

When they meet with an obstacle, mount to the sky.

So up to the house-top the coursers they flew,

With the sleigh full of Toys, and St Nicholas too.

And then, in a twinkling, I heard on the roof

The prancing and pawing of each little hoof.

As I drew in my head, and was turning around,

Down the chimney St Nicholas came with a bound.

He was dressed all in fur, from his head to his foot,

And his clothes were all tarnished with ashes and soot.

A bundle of Toys he had flung on his back,

And he looked like a peddler, just opening his pack.

His eyes-how they twinkled! his dimples how merry!

His cheeks were like roses, his nose like a cherry!

His droll little mouth was drawn up like a bow,

And the beard of his chin was as white as the snow.

The stump of a pipe he held tight in his teeth,

And the smoke it encircled his head like a wreath.

He had a broad face and a little round belly,

That shook when he laughed, like a bowlful of jelly!

He was chubby and plump, a right jolly old elf,

And I laughed when I saw him, in spite of myself!

A wink of his eye and a twist of his head,

Soon gave me to know I had nothing to dread.

He spoke not a word, but went straight to his work,

And filled all the stockings, then turned with a jerk.

And laying his finger aside of his nose,

And giving a nod, up the chimney he rose!

He sprang to his sleigh, to his team gave a whistle,

And away they all flew like the down of a thistle.

But I heard him exclaim, ‘ere he drove out of sight,

"Happy Christmas to all, and to all a good-night!"

Dette flotte julediktet er fra 1822. Det er visst tradisjon i enkelte familier i USA å lese dette på julenatten... Litt artig, for jeg har nemlig lest den norske versjonen for lille hver eneste kveld før leggetid i hele desember. Her er den :

JULENATT

Det var stille i huset,

det var kvelden før jul.

Selv de bittesmå musene holdt seg i skjul.

Ved peisen hang strømpene,

allting var klart.

De ventet på nissen

- kom han ikke snart?

Barna sov fredelig i sine senger,

de drømte om dansende sukkertøystenger.

Kvelden var stille,

Selv min kone sov søtt.

Jeg gned meg i øynene, gjespet - var trøtt.

Da kvapp jeg til - jeg hørte no'!

Det skramlet og ramlet

og noen sa "Ptroo!"

Jeg spratt ut av sengen på en, to, tre

og løp bort til vinduet for å se.

Trakk fra gardinen, sto nese mot rute.

Hva var det som skjedde, det var no' der ute!

Månen skinte på snøtunge trær,

lyste opp hagen og alt som var der.

Da så jeg helt tydelig, tro på mitt ord,

gjennom luften en slede fór

trukket av åtte små reinsdyr,

ført av en rødkledd og trivelig rund fyr.

Jeg visste straks hvem mannen var

-tenk, det var selveste nissefar!

Raske som ørner nærmet de seg.

Nissen ropte og loste rett vei:

"Kom Dunder, kom Kviten, kom Smarten, kom Liten.

Hei Torden og Lynet, kom Rimfaks og Grynet!

Kom igjen reinsdyr, fly beinveien opp!

Fortere, fortere! Sånn ja - galopp!"

Slik løvet i høststormens ville jag,

presses til himmels av stormens drag,

Slik fór nå sleden til hustakets topp,

med nisse og gaver, til randen fylt opp!

Så landet den trygt - skal si det braket!

- når reinsdyras klover klapret på taket.

Jeg snudde meg rundt, og hva fikk jeg se?

Jo, nissen som kom gjennom skorsteinen ned.

Skinnkledd var han, fra topp til fot,

og klærne hans var fulle av sot.

På ryggen bar han en diger sekk

- han lignet en kramkar på en flekk!

Med glimt i øyet og eplekinn,

smilehull og et lystig sinn.

Munnen hans var blid og rød,

skjegget langt og hvitt som snø.

Fra pipen, der i munnviken hans,

virvlet røyken som en krans,

rundt det snille, runde fjeset

med en stor og rødlett nese.

Magen ristet som rød gelé

hver gang nissen måtte le.

God og rund, som en trivelig morfar.

Jeg lo da jeg så ham, men vet ikke hvorfor.

Han blunket lurt, og nikket som snarlig.

Jeg skjønte straks at han ikke var farlig.

Han sa ikke noe, men satte igang

hver strømpe fikk en presang.

Så pekte han "hysj!" og snudde seg om,

og fór opp i pipa, den veien han kom.

Han sprang så i sleden og ga så et tegn,

og reinsdyra travet på raske bein.

Men like før han forsvant i det blå

hørte jeg tydelig : "Hå, hå, hå!

God jul, god jul til store og små!"