På mandag var vi hos en oppdretter og hentet denne vakre prinsessa. Hun heter Toyota, og er litt over tre år alt. Den lille frøkna er nettopp ferdig med sitt aller første valpekull, og trengte en forvert. Og jeg var neimen ikke vanskelig å be... Hele prosessen skjedde igrunnen veldig fort, men vi kunne ikke vært mer happy!
Baktanken med å få en hund, er ganske så gjennomtenkt. Siden vi har hatt hund før, så visste jeg jo litt hva vi gikk til. Men denne gangen var det viktig at det var en rolig og forsiktig hund, ikke en hund med adhd og epilepsi som Baldern vi engang hadde. Da falt valget på denne frøkna.
Hun hjelper tenåringen i hus med å raskere "kvikne" til om morgenen. Siden hun har ME, så er det tidvis ikke særlig lett å våkne, samt at energien ikke alltid tilsier at man orker gjøre noe. Da er det helt supert å ha en liten pelskling som bare ligger ved ens side og vil ha kos... Lille Toyota gjør det enklere å komme seg bittelitt ut, selv om man kanskje ikke orker. For mamsen selv er hun gull. Det er så mye enklere å komme seg ut på tur og ut i frisk luft, når man har en liten en som krever litt omsorg.
Så for oss har ordet terapihund plutselig fått en ny betydning. Vi gleder oss til fortsettelsen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar