Så var det bakedag igår. Og jeg gikk løs på oppgaven med stort mot.
Anser meg selv som en god kokk og baker, så dette skulle bli fint.
Næhæi, da! For no' sabla kliiin!
Jeg forsøkte meg nemlig på helt hjemmelagede Sarah Bernard-kaker.
For første gang.
Kvernet mandler, laget bunner. So far - so good.
Så sjokoladekrem. Sprøytes på avkjølte bunner oppned. Kanskje ikke så bra...
Resultatet så ut som en smørje hundeskit på en kjeks. (Dere vet - sånn ruke man får som liksom-bæsj...)
Og så skulle det smeltes sjokolade og dyppes på toppen. På ruka, lizzom...
My god - for no' sabla klineri. Sjokoladen kom på til slutt. Og på benken.
Og bakebrett. Og forkle. Djiizzzez!
Så var det å vente på herligheten skulle STIVNE, så man kunne få smakt, da!
...men når mor i heimen har tent sine lys (les sånn ca. 25 stearinlys vel plassert rundtom i heimen)
- da skulle vel den møkkasjokoladen ALDRI stivne heller...
Så klissete kaker ble stablet oppå hverandre (ble jo nærmere 40stk) og slengt inn i kjøleskapet.
Spenningen var til å ta og føle på her for en stund siden :
Snupsi og jeg skulle ærbødigst ta en hver for å smake...
O himmelske fryd - jeg bare blåser i at de ser ut som bæsj,
de smakte aldeles nyyyydelig!
Så det så.
Ha en fab lørdag, mine bloggvenner!
Setter stor pris på de kommentarene jeg får, jenter!
PS - bildet er IKKE av mine kaker, de er pent lånt fra nettet!