Enkel og grei kjøleskapsgrøt med chia og hempfrø.

Er du en av de som kanskje er litt lei av kjipe frokoster? Eller du spiser kanskje ikke frokost i det hele tatt?

Jeg har gjennom hele mitt liv vært totalt avhengig av å få i meg frokost. Godt oppdratt hjemmefra, med andre ord! Meeen, i det siste så har det med frokost vært litt sånn ork. Litt fordi magen plutselig i voksen alder har bestemt seg for at brødskiver og knekkebrød er noe som overhodet ikke funker lenger og litt fordi man er lei og ønsker variasjon. En kopp med kaffe funker liksom ikke som fullverdig frokost for denne dama!

Jeg har vært igjennom mye på matfronten. Jeg har drukket proteinshake til frokost, jeg har vært innom havregrøt - jeg har holdt meg til ketogensk kost og jeg har fastet. Nå har jeg kommet så langt at jeg rett og slett forsøker meg frem til noe jeg synes er så godt at jeg rett og slett bare må ha det igjen.


Og her kommer kjøleskapsgrøt inn! Noe så enkelt! Man bare tar i det man ønsker av tørrfor og væske - og setter hele herligheten i kjøleskapet natten over. Vips - så har man en super frokost, som ikke nødvendigvis er kokt "moush", som grøt gjerne føles for meg.

Denne varianten ble så god at den må jeg rett og slett dele!
Jeg har blandet sammen glutenfrie havregryn, kokosmel, kokosflak, hakket tørket banan (vær forsiktig - dette inneholder mye sukker!), chiafrø, hampefrø og litt solsikkefrø. For litt søring så har jeg i bittelitt vaniljesukker. Dette har jeg i en tett beholder, ferdig til bruk. Her kan man jo tilsette masse godt, nøtter er også godt i.

Bland 1dl av tørrmixen med 1dl væske (vann/melk/plantebasert drikke) etter eget ønske og sett kaldt over natten i kjøleskap. Jeg topper det hele med en god skje cottage cheese, en håndfull blåbær og en dæsj med litt smoothie!

PS - denne grøten kan også nytes varm! Kok bare opp med dobbelt væskemengde!

NYT!

Terapihund!

Det er ingen hemmelighet at dyr er terapi for oss mennesker. Det har vi visst lenge. Men visste du at ordet terapihund/servicedog blir mer og mer brukt? Du har kanskje hørt at det har blitt mer. og mer poppis å ta bruk behsøkshund på for eks eldresenter? Det er ikke lenger bare synshemmede som bruker hunder!

På mandag var vi hos en oppdretter og hentet denne vakre prinsessa. Hun heter Toyota, og er litt over tre år alt. Den lille frøkna er nettopp ferdig med sitt aller første valpekull, og trengte en forvert. Og jeg var neimen ikke vanskelig å be... Hele prosessen skjedde igrunnen veldig fort, men vi kunne ikke vært mer happy!

Baktanken med å få en hund, er ganske så gjennomtenkt. Siden vi har hatt hund før, så visste jeg jo litt hva vi gikk til. Men denne gangen var det viktig at det var en rolig og forsiktig hund, ikke en hund med adhd og epilepsi som Baldern vi engang hadde. Da falt valget på denne frøkna.

Hun hjelper tenåringen i hus med å raskere "kvikne" til om morgenen. Siden hun har ME, så er det tidvis ikke særlig lett å våkne, samt at energien ikke alltid tilsier at man orker gjøre noe. Da er det helt supert å ha en liten pelskling som bare ligger ved ens side og vil ha kos... Lille Toyota gjør det enklere å komme seg bittelitt ut, selv om man kanskje ikke orker. For mamsen selv er hun gull. Det er så mye enklere å komme seg ut på tur og ut i frisk luft, når man har en liten en som krever litt omsorg.

Så for oss har ordet terapihund plutselig fått en ny betydning.  Vi gleder oss til fortsettelsen!

Vintertid er håndarbeidstid!

Når kveldene blir mørkere, så trekker vi nordmenn inn. Da er det slutt på verandaliv, grillkos og lange kvelder ute. Ingen hemmelighet!
Jeg har aldri vært noe særlig glad i høst og vinter. Det blir mørkere, tristere og kaldere. Man skal på en måte minnes på - hele tiden - at vi går en veldig mørk årstid i vente...

Meeen - denne årstiden vi er i nå bringer også med seg positivitet! For hva er vel mer koselig enn å tenne stua full av lys, sette på deilig avslappende musikk - for så å slappe av med håndarbeid? Jeg kan med stolthet si at jeg kan både strikke, hekle og pjone - og det er en flott greie å ty til på mørke kvelder. Pulsen senkes og flotte, hjemmelagde gensere og tepper blir til!

Her er et av mine ferdigstilte UFO´s. UFerdige Objekter. Jeg har mange av de. Starter på et prosjekt. Starter på et til. Og vips så har man noen liggende. Dette ble faktisk ferdigstilt! De er et babyteppe i deilig ull fra Nøstebarn, med en tynn heklekant rundt. Deilig koseteppe for en liten prinsesse. Bare så synd min "lille" prinsesse snart fyller 15... Så da får vi håpe det snart finner en ny eier!
💜

Det skrider seg stadig nærmere...

Det er jo ingen hemmelighet lenger - vi nærmer oss JUL!
Og med jul kommer kakebaking, julegaveshopping og ikke minst - pynting!For enhver jente med stolthet i hjertet - pynter til jul!
Kjenner noen som helst skulle hatt jul hele året, jeg! Men jeg er ikke helt der...
Ikke det, jeg er veldig glad i rødt. Og sånn passe "glad" i julen, men dessverre ettersom årene går -så har juletradisjonene blitt mer og mer vannet ut. Så er det vel også slik at vi må tenke at tiden går fremover og at endring kanskje ikke alltid er så dumt?

Men altså - jeg pynter jo selvfølgelig også litt til jul! Må innrømme at det tas frem noen glassnisser fra Hadeland Glassverk, det tar frem røde lys og det tas frem juleputer og juleduk. Her hopper vi glatt over advent-lilla og "gønner" rett på med rødt! Jeg elsker rødt, det er hjertefargen min! *ELSK* Og her forrige dagen ble altså mine batteridrevne RØDE kubbelys tatt frem. For her tenker vi både miljø og sikkerhet... Puttet i nye batterier (fra en kjent dansk sengetøyleverandør) og hva skjer? Jo - etter en dag det blir røde discolys i stua! Jeg hadde kanskje ikke akkurat sett for meg at jeg skulle ha blinkende, røde lys stående ved siden av Tven min? Etter litt konsultasjon med konsulenten jeg kjøpte lysene av, ble det slått fast at det høyst sannsynligvis var batteriene som var litt slitne... Jeg satt jo i splitter nye? Så da må man ut for å kjøpe mer batterier.
Miljøvennlig, sa du?

Når "trøtten" ikke kommer og tar deg...

Noen netter er litt tyngre enn andre. Har over en veldig lang periode nå slitt med søvn. Slitt med innsovning, altså det å falle i søvn - og slitt med det faktum at man våkner midt i natta og ikke får sove mer...

I natt var et slikt tilfelle igjen. Våknet rundt tre av at regnet pisket på ruta. Hva er greia med det egentlig? Regn? Nå? Vi snakker 4. desember her, altså! Det som faller ned fra himmelen skal ikke høres - det skal DALE pent og vakkert ned...
Men det gjorde da sitt til at jeg ikke fikk sove mer. Det er slitsomt når alt man egentlig ønsker er søvn, og så ligger man der. Har ingenting å si om man ligger der med lukkede eller vidåpne lyne, man er like våken uansett.

Så hva gjør man da føre klokken har passert fem? Jo, man står opp, tusler ut på kjøkkenet - plugger i Nespressomaskina - og lager seg en kopp dyngsterk kaffe. Plukker opp boka av Kepler man leser for øyeblikket, og tar med både bok og kopp tilbake til sengs. Kryper under dyna og koser seg med bok. Lysvåken har jeg vært siden tre uansett...!

Lag deg en finfin dag, være seg i regn, blåst eller snø! 💛

Den første snøen...

Det sies at det alltid er noe magisk med den første snøen som faller...

Jeg må bare innrømme at det muligens stemmer når man er barn og kanskje ikke helt når man er voksen? For jeg husker jo hvor inderlig herlig det var da de hvite fillene fra himmelen dalte ned, sånn i en alder av kanskje 7-8... Men jeg må innrømme at jo eldre jeg har blitt, jo mindre er jeg glad i de hvite fillene. 

For det er nemlig slik at for meg som voksen så innebærer snø ikke noe moro. For jeg er muligens en av de i Norge som ikke er noe spesielt glad i å gå på ski, og kan jeg unngå det - så gjør jeg gjerne det. Jeg fryser om høsten og vinteren. Så fort gradestokken kryper nedover, så går jeg rundt og er konstant kald. Ja, da må du kle deg med ull, sies det. Niks, det går ikke for denne dama - da ull KLØR. Jeg er dessverre en av de som også er allergisk mot ull. Da må du bruke merino, sier kloke hoder. Jeg tenker som så at kloke hoder kan ta seg ei bolle - for merino klør like ille! Reagerer man først på ull, så gjør man det uansett! (Dog skal jeg innrømme at alpakka kanskje snart er bittelitt innafor, men det er jo ikke ull...)

Og så er det jo det faktum at det første snøfallet ALLTID kommer overraskende på oss nordmenn! Er ikke det rart? For det er jo ikke det at snøen liksom aldri kommer et år... Javel. I år ble jeg litt tatt på sengen. Eller egentlig ikke, for det var jo varslet at det skulle komme endel snø over natten store deler av landet. Men som regel tar jo meteorologene grundig feil, så jeg satset på det i år også. I år var det jeg som tok feil - for forrige dagen våknet de fleste av oss til er mer eller vinterhvitt landskap! Og jeg hadde selvfølgelig ikke byttet dekk på bilen... 

Så hva gjør man da? Jo, man tar det fullstendig med ro - og håper at veiene i nabolaget skal bli bare etterhvert som dagen skrider frem. Men det gjorde jo ikke det! Jeg skulle avsted til en behandlingstime på kvelden, men den måtte jeg faktisk avlyse - fordi snøen ikke rikket seg! Først senere på kvelden på ble mildt nok til at regnet kunne holde på. Og snøen regnet bort igjen.

Har jeg sagt at jeg ikke liker snø? *latter*

Vannskader, VillaVent og annet moro...

Det å være huseier er neimen ikke bare-bare! Det aller første man må sørge for er å ha forsikringer i det rette selskapet, i tilfelle skaden er ute! Vel, denne jenta har dessverre ikke det... Trodde det, men når jeg plutselig får en skade, så viser det seg at de ikke er så bra allikevel...

For over to måneder siden takket motoren til VillaVenten for seg, og vi var heldige at ikke hele herligheten tok fyr... VillaVenten er ventilasjonssystemet til hele huset. Kontaktet forsikringsselskapet 23.august og meldte skaden. Jeg har ennå ikke fått byttet motor, det skjer på mandag - HURRA!!! Så vi har da levd siden da uten ventilasjon i huset. Ikke avtrekk på badet (veldig moro ved dusjing, vask/tørk av tøy etc) og ikke avtrekk over komfyr (og ei heller lys). Kan du tenke deg hvordan det er å steke for eks koteletter? Eller hvordan det faktisk lukter i huset etter at du har kokt blomkål???

Det artige oppi det hele??? Joda, siden det nå er snakk om kuldegrader ute, så har det blitt kondens i ventilasjonsrørene - og vi har nå fått vann som drypper ut av ventilene både på badet og rommet til Snuppa. Hvilket igjen resulterer i fuktskader på takplatene!!! Ringte igjen forsikringsselskapet og sa ifra om badet på fredag morgen, men i løpet av dagen igår så startet det å dryppe på rommet til Snuppa. Så ille at vi faktisk har to bøtter der inne, og hun har sovet i min seng i natt. Og alt dette fordi forsikringsselskapet har drenert dette så himla lenge... Jeg blir så lei meg og så sinna! Hvorfor er det ikke en eneste ting som faktisk kan gå smooth for meg??? Dette innebærer jo at vi faktisk må skifte tak - hele rommet - både på badet og på soverommet. Står opp om morningen nå og sjekker alle ventiler i hele huset - og krysser fingrene at det ikke dukker opp mer...

Nede for telling - igjen!

En av de tingene som er en uting med ME, er at man hele tiden påpdrar seg infeksjoner. Oftere enn vanlig, faktisk. Det er som om alt som kryper og går av basilusker bare ønsker å ta bolig i kroppen din - kun for å gjøre hverdagen enda litt mer slitsom...
Det startet etter en liten håndballkamp forrige søndag. På ettermiddagen kom det. Vondt i halsen. Varm i kroppen. Så da feberen var et faktum, var det ikke tvil om at det var en ny runde på gang...
Så i over en uke nå har det vært vondt i ørene, halsevondt og hosting som har vært greia. På torsdag ble det en tur til legen, som konstaterte litt forhøyet crp og belegg i det ene øret. Pencillin ble skrevet ut og så startet inntaket av en ny pillekur. Den forrige var jo bare i slutten av juni... Og når det er sagt, så har det vært en runde til med halsevondt etter den, men da var det ikke så ille at vi måtte ha pencillin. Ikke moro dette her! De siste to nettene har vært et mareritt når det kommer til hosting! I nat var det hosting i over FIRE timer non-stop, og snuppa var helt utslitt! Ingenting hjelper. Verken hostestillende tabletter, Cosylan, Noskapin eller Solvipect. Ikke varm melk med honning, ikke Strepsils fra Thailand engang.
Så da sitter man her da, med smale øyne og en sliten snuppe. Det får bare gå sin gang. Det er moro med ME...

Reggis - må man?

Det har vært skrevet litt i media om kutt i stønad på tannreguleringer. Det er snakk om at de som er i kategori C (Klart behov med 40%støtte) skal kuttes. Helseministeren sier følgende : "Dagens system legger press på foreldre til å betale for kostbar regulering for barnet sitt, særlig for de med dårlig råd."
Ja, nå er det vel slik at vi faller under begge grupper. Klart behov for regulering og dårlig råd. Men det betyr ikke at Snuppa ikke får regulering for det! Vi var igår tilbake for første gang etter påsetting av regulering for etterstramming, nemlig. Og ja, jeg velger å ta meg råd til å forsøke å rettstille hennes tenner. Nå er det jo slik at hun går rundt med en tannsykdom som gjør at enkelte av tennene både smuldrer bort (grunnet dårlig emalje) og at de er lett misfarget. Da er det klart at man ikke skal gå rundt med skjevstilling i tillegg når man kan rette på det! Vi er ofte nok på tannlegekontoret for å rette opp i dårlige tenner...
Så jeg må si meg glad for at vi kom innenfor systemet for støttet eventuelt blir tatt bort. Det koster sine kroner, men jeg er på ingen måte i tvil om at det er verdt hver eneste krone for å få et rettere tannsett!

Tannlege...

Noen ganger så er det bare slik at man dessverre er nødt til å gå til tannlegen... Være seg om man vil eller ikke! Og igår var det en slik dag, faktisk for begge to her i husholdningen!
Snuppa skulle til tannhelsetjenesten for oppbygging av seksårsjeklser, jeg skulle til min årlige toårskontroll.
Siden Snuppa har den tannsykdommen hun har, så er det dessverre ofte tannlegebesøk på henne... Skulle nesten tro hun var vant med det på nåværende tidspunkt, men man blir vel muligens aldri klar for å gå til tannlegen? I første omgang trodde vi bare at vi skulle bygge opp en jeksel, men jammen var vi ikke heldige og fikk gjort to på en gang! Så nå skal hun ikke tilbake før i midten av oktober, da for å bygge opp en eller to nede...
For mitt vedkommende var det en enklere affære. To år har gått siden forrige gang, og for en gangs skyld så kjente jeg ingen høy puls for mitt besøk! Rett inn, to bilder - nikke likk, smile litt, skrape tannstein og vips på var man faktisk 980,- fattigere! Fremdeles ingen hull - og det blir to år til neste gang! Måsetting? Nå femti uten å borre!

Når det kjæreste du har går ned for telling...

Forrige dagen var vi til endelig utredning av Snuppa. Hadde time hos overlegen på Poliklinisk avd. for barn og ungdom på Ahus. Etter å ha gått mesteparten av dette året i en døs, så var det greit å få snakket med noen som greit kunne forklare Snuppa hvordan det ligger an...

Alt startet med det vi trodde var en halsbetennelse i starten av januar. Pencilling ble skrevet ut og hun knasket opp hele pakka. Null virkning. Neivel, kanskje det var feil type pencillin, da - som ikke tok infeksjonen? Ny runde med annen type ble foreskrevet. Ikke den heller funket, og når vi nok en gang var inne på legekontoret ble det foreskrevet nye astmamedisiner, da pusten også hadde blitt litt dårligere. Det ble også rekvirert blodprøver da legen touchet innom at det kunne være kyssesyke hun hadde, fordi hun ikke ble frisk.

Da vi fikk prøvesvarene, så viste det seg at det VAR kyssesyken hun hadde hatt, men da antageligvis for etpar mnd tilbake. Det var fremdeles forhøyede verdier på enkelte ting, så det betød at det måtte bli bråstopp med trenign. Ny blodprøve måtte tas etter litt over en uke, for å sjekke om verdiene hadde gått ned. Det hadde de, men ikke til tilfredsstillende nivå. Så nye blodprøver måtte igjen tas etter to uker...

Og det var under denne perioden de første tretthetstegnene begynte å vise seg. Tilbakemeldinger om at det var slitsomt med så mye lyd/støy i klasserommet ble gitt. Jeg tenkte ikke så mye over det, men tenkte at det sikkert var på grunn av de hun satt ved siden av. Så kom magesmertene. Forklaringen på hvor det satt var ikke bra, ny legetime ble bestilt. Etter forklaring på hvordan hun følte seg og en enkle undersøkelse, så kom legen frem til at dette måtte være begynnende magesår (på en trettenåring!) pga stress på skolen. Så da ble hun medisinert for det... Her har vi nå hatt møte med klasselærer og miljøterapeuten, hvor vi har forklart om både tretthet, stress og svimmelhet. Her blir vi enige om at det skal kuttes litt i hjemmelekser, slik at presset på Snuppa ikke skal bli så stort.
Tiden går og svimmelheten begynner å bli mer fremtredende. Hun mister ofte balansen, må ta ekstraskritt for å redde seg inn fra å falle. Trettheten begynner å bli mer fremtredende, det er vanskeligere å stå opp om morgenen, hun er mer trett rett etter skolen. Magesmertene er mer fremtredende etter hver gang hun har spist... Vi er nok en gang tilbake hos legen, han henviser oss til MR av hodet grunnet svimmelheten. Hun får også beskjed om å ta det med ro, og får også legeerklæring om at hun ikke lenger skal ha gym på skolen.

Etter å ha ventet uker på henvisningen til MR får vi endelig time, og undersøkelsen av hodet viser at alt er normalt. Altså ingen grunn til hvorfor hun er så svimmel og mister balansen så ofte...
Det er på dette stadiet jeg begynner å søke rundt om ME... Og hva jeg leser er ikke særlig oppløftende. Jeg melder meg inn i en gruppe på Facebook, og fremstiller situasjonen der. Får mange gode tips og råd - og jeg skjønner jeg må pushe på for å bli henvist til Ahus for utredning...
I forkant av at vi skal på Ahus, må Snuppa gjennom både ultralyd av mage og røntgen av lunger. Vi venter noen uker - igjen - på henvisning, men får det til slutt. Etter kontakt med Aleris er vi så heldige at vi får begge tom på samme dagen, det var en lettelse! Også disse undersøkelsene viser at alt er fint. Beroligende på en måte - men på samme måte ikke. Flott at alle prøver er negative, men det gir oss ikke svar på hvorfor hun føler seg slik hun gjør.

Jeg tar nå tak i skolesituasjonen, for Snuppa er nå så sliten etter skole at hun faller i søvn hele tiden. Og i møte med avdelingsleder ble jeg veldig overrasket, for han satte imiddelbart igang med å tilpasse timeplanen hennes! Det vil si kortere skoledager og kjøring til og fra skole med taxi.
Og slik fortsetter skoledagene til hun faktisk går ut i skoleferie.
Det har på dette tidspunktet var null trening pga energinivået - men fordi hun skulle være med på Partillecup den første uken i juli, ble det tre korte treninger før avreise. På cup deltok hun tre-fire minutter pr kamp og det funket greit. Legene sier det er viktig å opprettholde det sosiale, det var derfor vi ble enige om at hun skulle delta på cup - så fikk vi heller ta nedturen og utmattelsen når hun kom hjem. Turen til Sverige ble veldig vellykket og hun strålte da hun endelig kom hjem - helt klart at det sosiale aspektet var godt for henne!

Så var det noen få dager hjemme før vi satte kurs for fire uker i Thailand. Rett før avreise får vi avslag fra Ahus, hvorpå overlegen skriver han har mangelfull informasjon og ut ifra det han har, så får hun ingen time der. Jeg tenker at dette tar vi tak i når vi kommer hjem - først skal vi slappe av på ferie. Her var det varme og avslapping hele dagene, noe som gjorde veldig godt for helsa. Kom oss igjennom hele turen uten store nedturen og vi trodde at vi nå var blitt friske, at det var ettervirkninger av kyssesyken vi nå endelig var ferdige med! Vel hjemme har vi fått inkalling til Ahus, da overlegen der nå har fått alle nødvendig papirer...

Så kommer hverdagen med håndballtrening og skolestart! Første uke etter at vi kommer hjem er det tre treninger og en cuphelg. Snuppa gir alt hun har, er lykkelig for å være tilbake med full energi! Skolen starter torsdag, hun kjører på med fulle skoledager og skolebuss til og fra skolen. Torsdag etter treffer hun veggen. Vondt i halsen, vondt i ørene - full forkjølelse. Hun blir hjemme fra skolen fredag. Ligger flat hele helgen. Hjemme fra skolen mandag. På tirsdagen er hun tilbake og det blir nok en gang avtalt tilpassede skoledager...

På tirsdag var vi på Ahus. Hadde en time med overlegen på barneavdelingen. Han tegnet og fortalte, snakket med Snuppa og ga en grei forklaring på situasjonen. Hun blir bra. Det vil bare ta litt tid. Og vi må regne med nedturer. Men det er lov å gjøre ting som gjør henne sliten. Hun skal leve og være ungdom - ikke sove bort ungdomstidens sin.
Diagnosen ble post viralt utmattelsessyndrom. En gren av ME.

Så er man inne i høstmåneden...

Det er unektelig ingen tvil, sommermånedene er over - og kalenderen sier høst. Dog har de siste dagene vært helt nydelige, med masse sol og greie temraturer. Men når august er over, da kommer kortere dager og kjøligere tempraturer.
Høsten er i seg selv vakker, med sine flotte farger og litt skarpere luft. Men jeg liker ikke det den bringer bud om... Vinteren ifjor er det vel neppe noen som vil ha en gang til, i allefall ikke jeg! Sjeldent har det vært så mye snø i hagen...
Men altså - men høstlige kvelder så kommer jo også kveldskosen og roen senkende over oss. Mer dus belysning, vi krøller oss sammen i sofaen med strikketøy og vi tenner våre lys. Og det er jo kos! Jeg var en snartur på Ikea i slutten av forrige uke og hanket med meg noen herlige duftlys - så stua mi lukter helt himmelsk om kvelden når lysene er tent! Disse blir helt klart en favoritt for meg!

Hva skjedde med dagene?

Ketokost

Ja, hva skjedde i grunn med alle dagene? Som bare forsvant siden siste innlegg?
Jo, det har seg nå så at livet hendte... Som hos de fleste, inntrer det ting som gjør at fokuset kanskje ikke er mest på blogging. Hos meg intet unntak!
Men nå begynner man å komme seg litt på toppen av alt igjen, og det er greit å børste litt støv av bloggen - og nok en gang bruke den som en liten ventil på det meste.

I disse dager er jeg opptatt av å lære meg mest mulig om keto-kost. Dette fordi jeg er nødt for å få tak på helsa. Det å spise ketomat skal være bra for helsa, om det gjøres riktig. Og det er her min søken på kunnskap kommer inn... Det er mye lesestoff som finnes frem om dagen. Grunnleggende for å spise denne typen mat, er at når magen trøbler - så forplanter det seg i hele kroppen. Og etter at det har vært nok av betennelser både her og der, så var det tid for å ta tak. Snupsi trenger også litt annen kost, da hennes tilstand også trenger litt ettersyn på hva man putter i kroppen som drivstoff... På tirsdag blir det nemlig utredning på Ahus for ME - kronisk utmattelsessyndrom. Skriver om det i nytt innlegg!

Onsdag og nok en jobbe-hjemmefra-dag!

Vi skriver onsdag 23. september på papiret og denne jenta jobber hjemmefra idag også! Mye som skal gjøres!
Idag har jeg fått shoppen min "up-and-running" og det er litt deilig! Da slipper jeg å tenke på når jeg skal få til det!

Men altså - her ser du meg. Fjong og fiiin. Det synes kanskje ikke så godt, for jeg var kanskje litt sparsommelig med påføringen - men jeg har altså tatt en runde med Forevers Marine Mask. Forever Marine Mask rengjør i dybden samtidig som den gjenoppretter hudens balanse. Dette skjed ved hjelp av naturlige havsmineraler fra tang og alger, samt de fuktighetsgivende og hudpleiende egenskapene fra Aloe Vera, honning og agurk.

Dersom du vil vite mer om produktet - klikk her : Forever Marine Mask

Tirsdag formiddag...!

Så er nok en uke godt igang. Og siden jeg ikke lenger er på plass i barnehagen hver dag, så er det litt forskjellig jobb jeg gjør...
Idag er det hjemmekontor! For ved siden av det å jobbe som vikar, så har jeg begynt å jobbe hjemmefra. Jeg har blitt en FBO. En hvaforno? En Forever Business Owner. Det vil si at jeg har blitt forhandler av Forever sine produkter!
Og hittil har det vært en spennende reise! For ved å bruke noen av disse produktene, så må jeg bare tilstå at jeg har fått en hallelujaopplevelse... Litt sånn frelst, på en måte! Etter å ha slitt noe så enormt med masse migrene, tung (arbeidshemmende) migrene - så har topplokket blitt mye lettere!!! Det er enklere å stå opp om morgenen, kroppen har mer energi. Og for meg så er det aldeles vidunderlig! Det å kjenne at man har ork til å stå i hverdagen, å ha piff til å orke de små ekstratingene. Så ja, det er litt halleluja!

Om du vil styre din egen hverdag, ha litt halleluja - og mer energi, så kan du jo ta kontakt med meg?

Nok en sommer er over...

Hvor ble det av sommeren?

For her hjemme i gamlelandet har sommeren latt vente på seg. Det ble noen dager i august, ellers var det ikke mye sol og varme å skryte av. Men for stor og liten her i heimen, så har det vært en toppen sommer! Fire late, deilige og varme solfylte uker i Thailand har vi hatt. På kryss og tvers. Kun to dager som ble "ødelagt" av regn... Vi har fylt opp lagrene og går høsten friskt i møte!

Det skjer endringer også.
Jeg har sagt takk for meg - totalt - til Lørenskog kommune. Flyttet. Og sagt opp jobb. For til slutt så ble reiseveien for lang... Når man er alene med omsorgen for et barn, og tilbringer mesteparten av tiden borte - eller på vei hjem, da må man vurdere om det er verdt det. Og for meg så ga svaret seg selv. Så det var med snørr og tårer jeg sa takk for meg på jobben i slutten av juni. Så nå er man på en måte inne i nye eventyr. Det var på tide å avslutte et kapittel, for å kunne komme videre til neste.

Så på nåværende tidspunkt jobber jeg i en annen barnehage. Startet i det små med noen dager innimellom, og nå er det snart hver dag for en periode fremover. For det er nå slik at jobber ikke henger på trær. I allefall ikke de jeg kan få. Så mens jeg jobber innimellom, så leser jeg fag de dagene jeg ikke er på oppdrag. Har som mål å klare en eksamen, så får vi se. Vet ikke helt når jeg melder meg opp - men jeg er i allefall igang med lesingen.

Så man kan vel ikke si at man ligger på latsiden? Det SKJER i allefall ting her på Borgen!

Der det er håp, er det alltids liv!

Timer blir til dager, dager blir til uker og uker blir til måneder. Tiden flyr avsted! For i skrivende stund har vi bodd på vårt nye bosted i over syv måneder! Det er helt utrolig hvor fort tiden har gått!
Vi stortrives med livet på landet. Det er litt av en avveksling fra det vi hadde før. Ikke det at det var så skrekkelig bråkete der vi bodde før, men her ute er det altså så utrolig stille og deilig!
Snupsi trives godt på skolen. Her er det 142 elever fordelt på 1-7trinn...! Alt er i mye mindre skala, og det er så deilig. Eneste som er stort er gymsalen til skolen. For en veldig gavmild beboer i området ga nærmiljøet flere millioner for å bygge en tipptopp idrettshall... Så noen få minutter unna hjemmet vårt - og 100meter unna skolen - ligger splitter nye Alfhallen. Gymsal, idrettshall og knutepunktet for bostedet vårt. Her finner man også nord-europas flotteste skyttehall - hvor det rett som det er avholdes skyttermesterskap eller NM... Hver høst foregår det visst en turnering i teppecurling også... Så joda, vi stortrives på landet!

Skuldre opp, og skuldre ned!

Idag er dagen hvor jeg skal puste med MAGEN!

Leiligheten min er solgt, til slutt - på første visning!

Lenge var det stille, og jeg må innrømme at stresset tok litt overhånd.

Ingen av interessentene på lista var interessert nok til å legge inn første bud.

Så kom det en outsider. Som ikke hadde vært på visning.

Som viste seg å være en tøffing - som la inn bud på leiligheten USETT!

Og da skjedde det ting. En til ble med!

Og vips så ble det bittelitt kniving. Bare litt.

Nok til at leiligheten ble solgt til over takst - hurra!

Så idag skal det feires med en flaske sprudlende cava.

Gleder meg til å sprette korken så det smeller...

Nå skal skuldrene ned. I allefall til jeg skal begynne å pakke...!

Kanskje på tide å skryte litt?

Det har vært stille på bloggen en liten stund. Nesten en måned har jeg stått på, skrubbet og vasket, pakket og malt, ryddet og fikset. Hvorfor?
Jo, den 10 april ble jeg nemlig eier av ny bolig!

Så etter over 10 år på samme plassen er det med sommerfugler i magen vi setter kurs ut av Lørenskog kommune og oppover til Ullensaker.
Vi trives kjempegodt her, men det er på tide å sette kurs videre. Vi trenger litt større plass. Nye mål som skal nås, og nye utfordringer skal sette en ekstra spiss på livet vårt. Ny skole, nye venner. Nye og forhåpentligvis supre naboer! Kommer til å savne de gode naboene vi har her...

Så heretter er man da selveier, og ikke lenger en del av et borettslag... Med alt hva det innebærer. Måke snø, klippe gress, beise terrasse og hus... Men det går fint, for vi gleder oss sååå masse! Så de kommende ukene blir kaotiske. Forhåpentligvis er vi ute herfra 1.juli - og den 2. juli sitter vi på Gardermoen - klare for fire ukers ferie. Det trenger vi da!

Så man kan vel godt si at de siste ukene har vært en liten smule hektisk. Siden vi da har bodd ti år på samme plassen, så sier det seg selv at det er mye som skal pakkes bort, selv kun for fotografering til prospekt og visning. Man vil jo at det skal se best mulig ut!

Det er først idag, nå - fredag - jeg endelig føler at jeg kan senke skuldrene litt! Besøk av takstmann er over, OBOS-visning er over og fotografbesøk er over. Annonse er lagt ut på Finn.no Rasta / Vallerud i dag. Visning er onsdag. Håper på enormt stort oppmøte og glade kjøpere, pluss en super innsats fra megler. Så gjelder det å ha is i magen. Hos meg er det bare ris, kjøtt og grønnsaker for øyeblikket...

Snart påske!

Jepp. Påsken nærmer seg med stormskritt! Egentlig synes jeg det ikke er så innmari lenge siden det var vinterferie, men det får nå så være... 

Og med Påske følger det med visse, ja eh, trivialiteter som man bare MÅ gjøre. Her er en liten liste :

1. Spise egg hver dag, i en eller annen form. Kokt, stekt, pochert, eggerøre, omelett. Eggesalat. (Passer kjeeeempebra for meg som skal holde meg unna... Not.)
2. Kjøpe inn minst 2kg godis, så både tenner og diett fiser ut til høyresiden så det ryker etter... Og kjøpe 6-pack med Kvikk Lunsj til 19,- Bare fordi at da kan man få dytta i seg alle på en gang. Nesten uten å bli kvalm... 
3. Dra på harryshopping på Skjærtorsdag. Gjerne Charlottenberg. For der er det pol. Og INGEN ANDRE NORDMENN!!! 
4. Pusse opp (les = MALE) minst ett rom. Både tak og vegger. Og kanskje spandere på å få opp både gulvlister OG taklister?
5. Smøre seg med solfaktor 50 og håpe at sola også kommer til oss som ikke er på fjellet.
6. Sove leeeeenge. Det vil si at man våkner kanskje syv, i stedet for halv syv...
7. Se på Påskemorgen på NRKSuper - enda Disney Channel er eeeeenda kulere.
8. Så karse. Bare fordi det å spise gress er sunt. Og så LUKTER det så innmari godt. Niks.
9. Kanskje vaske vinduer om man gidder og tenker at det ikke skal snø no´ mer...
10. Begynne å se frem til Pinsefri.

Nå skal jeg overhodet ikke mistenkes for IKKE å like påsken, altså. Det kan bare høres slik ut. 

For det kan være like så fint å ikke ha hytte på fjellet. Hvor man kan gå på ski i silkeføre, sitte i solveggen med appelsin og Kvikk Lunsj - nyte en varm solbærtoddy med någåt attåt. Neida, jeg skal sitte på balkongen og nyyyte sola, varmen og strikketøy (eller hekletøy). Jo og jeg skal nok også få oss litt tid sammen. En helt ny bag-in-boks har også funnet veien inn i vinhøna mi (høres litt porno ut, men det er bare et slikt trekk heklet som er høøøøøne... *fnis*)

Jeg gleder meg til dager uten vekkerklokke, jeg! Blir nok så fint atte!