Bare sorgen...

En ny uke er godt igang, og her startet vi uken igår med både skole og jobb igjen igår. Herlig å komme seg til vante rutiner! Jippi!
Men så var det jo det spørsmålet hvor lenge man var i "paradis"... Da snupsi ble hentet på sfo klaget hun over vondt i øret. Nemlig. Og det ble bare verre og verre utover dagen - og når leggetiden kom, så lå hun bare og vred seg i sengen og gråt. Ikke moro! Det var på med fillene og rett på legevakten. Takk og lov ble vi ikke sittende der altfor lenge, men det var lenge nok. Lillemor gråt over smerter i øret, var helt fra seg. Mammaen hennes gråt med henne, i det stille... Vet dere, noen ganger er det faktisk tungt å være alene. Jeg vet at jeg er sterk, men noen ganger har faktisk jeg også lyst til å vise svakhet. Men det har jeg ingen mulighet til, bortsett fra når lysene er slukket og alle andre sover. Da kan jeg være svak... Til jeg finner ut at det ikke hjelper noen, og så tørker jeg de dumme tårene vekk igjen.
Legen konstaterte akutt ørebetennelse og resept på medisiner ble skrevet. Nå har det seg jo slik at jeg har et barn med litt problemer med ørene, så jeg hadde vært føre var og allerede gitt en dose av den foreskrevne medisinen. Og det var alt jeg kunne gjøre. Pluss Paracet, da. Det er ikke lett å forsøke å sove når man har så skrekkelige smerter i øret at man bare ligger og hyler... Så natten har vært så-som-så, men jeg vet at det går over til slutt.
Følte bare for å få litt gruff ut igjen - synes det er bare sorgen her om dagen...