I allefall tidvis! Kosete som få, spretten som en liten pingpongball og et nøste av en fyr på 1,8kg. Men han har adskillessesangst. Vil ikke være hjemme alene. Da gjør han ugang. Tisser ut av buret sitt på parketten til "mamma" - så parketten løfter seg og blir ødelagt. Stresser så mye at han kaster opp frokosten sin....
Han har heller ikke lært seg å si ifra når han skal ut, så om jeg ikke passer på tiden - ja, da tisser han der han står og går. Faktisk er det både bimmelim og bommelom han fint klarer å gjøre inne... Så frustrasjonen min står i taket noenganger.
Siste tilskudd på stammen av frustrasjon er onsdagens dyrlegebesøk. Siden han er så liten, så klarer han ikke å felle melketennene sine, så han har hatt dobbet opp. På onsdag skulle tennene trekkes. I full narkose. Hadde fått et prisverslag på 5500,- for de fire hjørnetennene som opprinnelig skulle trekkes. Holdt derfor på i SVIME av da dyrlegen sa han hadde trukket NI tenner!!! I tillegg har har dårlig tannstilling på to hjørnetenner, så han må kanskje ha regulering... Og på toppen av det hele, så har stakkarn problemer med kneleddene sine og må kanskje operere de også. Trenger ikke prate kroner om dagen - jeg har ingen igjen! Pjuh - sier jeg bare!
Men i tilfeller som det på bildet over - hvor han følger spent med på politiet som har stoppet en råkjører utenfor hos oss, DA er slike ting glemt... Han er jo bare sååå søt!
1 kommentar:
Å, stakkars lille balder...og lommeboken deres da. Jeg har en liten Prazsky Krysarik som også hadde adskillelsesangst da hun var valp. Jeg fikk et tips av min veterinær om at jeg skulle legge en godbit foran henne og lære henne kommandoen "vent" og "værsågod".Når hun kunne det, skulle jeg bruke det hver gang vi gikk ut av døren.Det løste problemet på flekken.Nå ble hun plutselig mer opptatt av godbiten enn av at vi skulle gå ut av døra. Kanskje et tips du kan prøve også??
Legg inn en kommentar