Jepp - idag har jeg tenkt å blogge mine tanker om Hjem-Is...
De aller, aller fleste av oss har vel borti denne lyseblå bilen, som irriterende står og dinger en eller annen plass man ikke helt klarer å lokalisere. Men man bare hører den...
Jeg har en liten historie å fortelle om Hjem-Is, jeg. Til jul fikk vi en julekalender derfra. Og gjett hva? Joda - vi skrapte frem 3 like symboler og skulle bli de lykkelige eierne av en kartong Sorbella is - helt gratis. Jippi, tenkte jeg! Det er jo nesten den beste isen de har...
Neida - det skulle ikke være så enkelt. Kalenderen ble godt plassert oppe på knaggrekken i gangen - slik at den bare var klar til å grabbes når vi hørte dingingen ute i veien. Men det er her problemet starter! Plutselig sluttet bilen å komme opp veien hos oss!!! Jaja, tenkte jeg - det løser seg med en liten mail. Jeg skrev, og fikk svar om at joda, visst - bilen skulle komme oppom oss igjen påfølgende dag, faktisk. Så flott! Jeg var fornøyd og Emilie klappet i hendene av ren glede.
Næhæi, tenk... For vi hørte dingingen, men ingen Hjem-Is bil kom. Emilie ble lei seg og jeg ble litt sur. Avsted føyk en ny mail. Denne fikk jeg ikke engang svar på. Neste tirsdag kom. Dinging i nærheten igjen - men bilen så vi ikke snurten av. Nok en tirsdag - ingen bil... Enda en - heller ikke denne gangen kom bilen...
På mandag tenkte jeg at jeg skulle gi dem nok en sjanse - og skrev nok en hyggelig mail. Ikkeno svar denne gangen heller. Meeen - derimot hørte jeg dinging like etter tre igår (flaks at jeg fremdeles er sykmeldt og hjemme) - var den ikke nærmere denne gangen, mon tro? Håpefull åpnet jeg ytterdøren og hva ser jeg??? Joda - der står det en fiiin lyseblå is-bil og venter! Henter penger, klorer ned kalenderen og kaster meg ut døra. Der sitter sjåføren i mobilen og signaliserer til meg at han kommer så snart han er ferdig. Jaja, da får jeg i allefall tid til å finne ut av hva jeg skal kjøpe med meg... Så kommer han ut, blid som en sol - og ser at denne dama vifter med adventskalenderen sin. Da begynner han å le... For det viste seg at han hadde vært på telefon med sjefen - som utrykkelig hadde sagt at han MÅTTE dra oppom denne veien vi bor i - for nå hadde de fått flere etterlysninger av en persom pr. mail... *fnis* Morsomt!
Jeg endte opp med å få isen min, og jeg kjøpte litt i tillegg. Og som en bonus så har jeg nå mobilnummeret til sjåføren på tavla mi på kjøkkenet - skulle det være noe så var det bare å ringe!!! ;o)
Enden på visen er vel at man kanskje ikke skal gi seg helt med det første???
4 kommentarer:
hjem is ja..... er nok mange som gleder seg over den,men det er nok mange som ergrer seg over den også.
Vi bor jo på en gård og der kommer de aldri uten at man ringer etter den!! Jeg fikk til slutt tak i de og en koselig dame kom svingende ned til oss og vi fikk fyllt opp fryseren!!
Det som derimot ikke var like hyggelig var at denne damen fortsatte å komme nedom hver lørdag enda vi BA henne ikke komme før vi ringte etter de!!
Ha ha det var en fin historie....det lønner seg å ikke gi seg...rett skal være rett...
Ha en fin lang helg!!!
*fniser* Herlig, stå på og spis is til dere stuper. Det er sommer, ikke se ut forresten, da må man ha store mengder is i fryseren.
Jeg trodde faktisk at det skulle ende med at du IKKE skulle få isen, siden det var så lenge siden jul!!!!
Bra det endte godt!!!
Denne isbilen kjem ikkje hit, kun den norske isbilen som den heter. Syns faktisk den blå isbilen selger mange gode sortar, men den sluttet å kome hit til sunnmøre desverre.
Kos deg med masse is og ei langhelg:)
Klem
Legg inn en kommentar