Kjæreste mamma - og alle andre mammaer der ute :
Gratulerer med morsdagen!
Jeg er ufattelig glad i min! ♥♥♥
Jeg fikk gave på sengen i dag morges, jeg også - et fint hjemmelaget smykke med hjerte på!
Tusen tusen takk, hjertet mitt!
Who fed me from her gentle breast And hushed me in her arms to rest, And on my cheek sweet kisses prest? My Mother.
Who ran to help me when I fell, And would some pretty story tell, Or kiss the place to make it well? My mother.
Og så - gårsdagens store begivelse. Eller ikke. Jeg har nesten alltid ( i allefall før) sittet foran tv-skjermen og glant på
MGP. Men ikke nå. Men i min leten etter et "greit" program å glane på igår, så deiset jeg da innom. Og ble vel egentlig ikke så veldig imponert. Men så har jeg ei heller lagt mye energi i å gjette hvem som vinner eller taper. Men jeg må si at jeg undres litt over det norske folk. Hva er det man tenker på når man stemmer på en vinnerlåt? Er det en man liker, som man synes er catchy eller er det en man tror har en sjanse blant østblokklandenes fancy danselåter eller ballader? For poenget er vel å vinne hele sulamitten, er det ikke? Nå var det Stella som vant, da. Grattis! Fengende sang og et refreng som vi sikker har sittende fast i hjernebarken allerede. Men i redsel for å skrive
MEN, så lurer jeg jo på hvor det
NORSKE har blitt av... Norsk er hun, men blond og fager er hun ikke. (Fager og søt, jada!). Og så synger hun på engelsk med afrikansk refreng, og med afrikanske rytmer. Og så pynter hun seg med Afrika rundt halsen. Hvor er det nasjonalistiske norske midt oppi dette? Men av alle deltagerne, så var vel kanskje denne den beste? Jeg har ikke fått med meg en brøkdel av sangene, så jeg har kanskje ikke rett til å uttale meg...
Haba haba, sier jeg bare - og avslutter med zutzut. For de av dere som husker...
Ha en fantastisk morsdag alle sammen!